Hentet fra:
Revival Times.
London and the World for Christ
Volume 8, Issue 9, September 2006
Oversatt
av Anne Cathrine Dale
Noen
ganger glemmer vi kraften som ligger i musikk og dans. Bibelen antyder at Lucifer
var leder for lovprisning og tilbedelse i himmelen før han falt. Dette kan forklare
hvorfor bruk av musikk og dans har vært så kontroversielt i kirken. Lucifer
(djevelen) kjenner til kraften i musikk og dans, og forsøker å skjule denne for Kristi kropp (kirken).
Alle
har et forhold til musikk og dans. Du kan spille de samme sangene hundrevis av ganger,
men lytte til den samme talen bare en eller to ganger. Musikk og dans påvirker samfunnet
mer enn vi er klar over. Dessverre er mye av dansingen i Vesten full av
sensualitet og fristelse. Dette skaper begjær, brisking og fokus på danserens
kropp. Folk som danser på denne måten, søker ofte selvhevdelse. De kan føle seg
svært usikre, men skjuler usikkerheten bak dans. De må ha ros og oppmerksomhet
fra andre for å føle seg trygge og fornøyde.
Mange
afrikanske stammer og folkeslag, som indianerne i Ameríka og aboriginerne i Australia,
har brukt dans i forbindelse med heksekunst. Alle har vel hørt om indianernes regndans.
Disse folkene tror ikke bare på kraften i talte ord og forbannelser, men også
på kraften i dans. De tror at dans har kraft og åndelig autoritet. Kreftene som
de påkaller er kanskje åndelige, men definitivt ikke guddommelige. I det Gamle
Testamentet er det mange eksempler på dansing rundt avguder. Det mest kjente
eksempelet er kanskje israelittenes dans rundt gullkalven mens Moses var på
fjellet og talte med Gud (2. Mosebok 32).
Dans
uttrykker vår åndelighet
Dans
kan brukes både til det gode og det onde. Hvis du krangler med noen, bruker du kroppen
til å uttrykke følelsene dine. Du gjør bevegelser med hendene for å understreke
din mening, tramper med føttene eller invaderer motpartens personlige sfære for
å påtvinge ham ditt standpunkt. Du uttrykker følelsene dine gjennom kroppspråket.
Dette
gjelder også for bønn og åndelig krigføring. Folk som driver med åndelig
krigføring, kan ikke bare sitte i ro. Gjennom kroppspråk uttrykker de det åndelige
slaget de deltar i. Det fysiske uttrykket for åndelig krigføring har en enorm
kraft i den åndelige verden.
Krigføringsdans
kan føre til forløsning, helbredelse og økonomisk gjennombrudd. Trinnene er
svært kraftfulle; de viser vilje og styrke. Hensikten er tydelig, og den uttrykkes
gjennom dansen. Dansen må imidlertid ikke være uten Den Hellige Ånd. Du kan
ikke bare danse i en hel uke - og glemme alt annet. Dans er som forbønn; du setter
av tid til det, men følger Den Hellige Ånds ledelse. Det kan være farlig å
begynne med krigføringsdans uten veiledning fra Den Hellige Ånd - djevelen står
nemlig ikke stille og ser på at du danser. Han vil slåss tilbake. Men hvert kne
må bøye seg for Jesus! Krigføringsdans kan også innbefatte faste.
Dansebevegelser
i åndelig krigføring
Harde
bevegelser som marsjering er ganske vanlig. Disse symboliserer innrykking i fiendens
territorium. Marsjen kan begynne med
grunnleggende steg, og bygges opp til å inkludere armbevegelser som skyver bakover
og ”får ting ut av veien”. Den kan også innbefatte hopping, slag, stikking og klapping.
Klappingen kan være ”torden-klapp” der
den klappende armen tas rett bakover og så skyver gjennom. Dette krever at du
legger hele kroppsvekten i bevegelsen. Det er som å skyte piler inn i fiendens leir.
Du kan også ”dra” ting ut av veien og ut av menneskers liv. Gud har gitt
dansere kraft og autoritet, men vi må forløse kraften og autoriteten gjennom å
danse!
Krigføringsdans
bør alltid gjøres samtidig med at man er i bønn. Krigføringsdans er en dans i
tro for forløsning og gjennombrudd for våre byer, land, menigheter, for familien
eller for en enkeltperson. Noen ganger går vi opp på scenen og kjenner at forsamlingen
ikke ”er med”. Kanskje er det en kveldsgudstjeneste, og folk er trøtte. Det er
ingen enkel oppgave å bringe folk inn i Guds nærvær når de ikke er motiverte
for å delta. Vi kjenner en ånd av tunghet, og begynner å kjempe som et team. Bevegelsene
kan være svært kraftfulle når vi begynner å bruke åndelig autoritet. Dette kan være
svært slitsomt. Danserne kan være veltrente, men etter fem minutter føler de at
det er som om de har danset en hel time. Danserne må være sterke/utholdende,
oppmuntre hverandre, og påkalle Den Hellige Ånds kraft. Men så - plutselig
føler vi at tungheten gradvis forsvinner og forsamlingen begynner å engasjere
seg og prise Gud.
I
krigføringsdans må du være i angrepsmodus; for å gå inn i det åndelige riket og
ta tilbake det som tilhører deg. Dette innbefatter profetiske ord som Gud har
talt over individer, familier og nasjoner. Alt i krigføring handler om å gjenvinne
områder og tvinge fienden til å trekke seg tilbake. Gud fortalte Josva at
uansett hvor han satte sine føtter, så ville han eie landet (Josva 1:9). Dette
løftet gjelder også for oss. Husk på at vi kan gjøre alle ting i Kristus, som
gir oss styrke (Filipperne 4:13), og vi er mer enn erobrere (Romere
8:37) ! Vi må huske vår identitet og vår arv, stå i autoriteten som Gud
har gitt oss, og sloss. Gud gav oss ikke en kropp for at vi bare skulle stå i
ro. Vi er skapt til å bruke kroppene
våre for å være visuelle uttrykk for Guds kongerike. Vår kropp er et tempel for
Ånden. La oss danse krigføringsdans !
